
Stekepanner: Alt du trenger å vite før du kjøper
Det er veldig mange stekepanner på markedet i ulike varianter og materialer. Hvilken panne som passer best for deg, kommer an på flere faktorer. Denne guiden hjelper deg å få oversikt over alt fra tykkelsen på bunnen, materialer og utforming. Da kan du gjøre et valg som passer for deg og som hjelper deg å gjøre matlagingen enklere og få bedre resultater.
Bunn og vekt
En av de mest avgjørende faktorene for hvordan stekepannen oppfører seg er tykkelsen på bunnen. En stekepanne med tynn bunn vil varmes raskt opp, og er best egnet for rask fresing av grønnsaker og kjøtt. Et godt eksempel på stekepanner med tynn bunn er en wok, hvor du ønsker høy varme over kort tid. En tynnbunnet stekepanne kan ofte “miste” varme til det du steker, og kan derfor gi ujevn temperatur, noe som kan gjøre f.eks. større kjøttstykker ujevnt stekt.
Tykke bunner bruker derimot lengre tid på å varme opp, men holder til gjengjeld bedre på varmen. Dette gjør at du får jevnere varme, og er best egnet for større stykker kjøtt og fisk.
Belegg
Mange stekepanner kommer med non-stickbelegg. Den åpenbare fordelen med non-stickbelegg er at maten ikke fester seg så lett. De er dessuten veldig enkle å rengjøre.
Det er dessverre også noen ulemper. Non-stickbelegget er mer følsomt for varme, og spesielt store endringer i varme. Man bør derfor bruke litt tid på å varme opp stekepanner med non-stick, og unngå å bruke alt for høy varme. Dette vil gjøre at non-stickbelegget kan slites over tid og i verste fall flake av.
Du bør også unngå å bruke skarpe redskaper og redskaper i stål. Bruk heller redskaper i silikon, plast og tre, for å unngå å skrape opp belegget.
Det finnes i grove trekk to typer non-stickbelegg på stekepanner. PTFE-belegg (ofte kjent som teflon) er et vanlig alternativ, spesielt på billigere stekepanner. Dette er et belegg som gir god non-stickeffekt, men er ganske varmefølsom og bør ikke overstige 260°C.
Keramiske belegg har de samme egenskapene som PTFE, men er ofte litt mer robust og litt dyrere. Keramisk belegg er også best på lav til medium varme, og bør ikke utsettes for de høyeste temperaturene.
De seneste årene har det kommet flere stekepanner med noe som ofte kalles hybridbelegg. Non-stickbelegget legges i disse stekepannene i et mønster, med litt hevede stålkanter rundt. Dette gjør at du får non-stickegenskapene i tillegg til at man kan bruke redskaper av stål. Vær oppmerksom på at heller ikke disse stekepannene tåler sterk varme.
Materialer
Rustfritt stål er et populært materiale for stekepanner. De har som regel et lag med aluminium i konstruksjonen, som hjelper stekepannen å fordele varmen godt. Det finnes stekepanner i rustfritt stål med non-stickbelegg, men vi snakker gjerne om stålpanner uten belegg.
Siden de fleste stålpanner ikke har belegg, kreves det litt mer teknikk for å bruke dem uten at maten fester seg. En stålpanne bør derfor forvarmes skikkelig før du legger i maten. Du bør også bruke mer fett i en stålpanne, og vente til maten slipper av seg selv.
Til gjengjeld tåler stålpanner høye temperaturer og røff behandling, noe som gjør dem særdeles godt egnet til kjøtt, fisk og andre matvarer som trenger høy varme.
Støpejernspanner er robuste, tunge stekepanner med uovertruffen varmefordeling. De kommer både med og uten emalje, hvor emaljerte støpejernspanner er litt enklere å bruke, men har en del av de samme begrensningene som stekepanner med non-stickbelegg.
I likhet med rustfritt stål tåler støpejern svært høy varme, i tillegg vil støpejern over tid skape et eget non-stickbelegg, ofte kalt patina. For å beholde dette belegget skal støpejernspanner helst ikke vaskes med såpe, og bør i så fall settes inn med et lag olje i etterkant for å bygge opp patinaen igjen. Det er altså litt mer vedlikehold med en støpejernspanne, men med riktig stell kan de til gjengjeld vare en livsalder.
Karbonstål er et annet materiale som er et populært alternativ. Den deler mange av egenskapene til støpejern, med høy varmefordeling samtidig som den etter hvert bygger opp et non-stickbelegg. De krever også en del vedlikehold, og bør vaskes uten såpe og settes inn med olje.
|
Materiale |
Fordeler |
Ulemper |
|
Enkel rengjøring, maten slipper lett |
Tåler ikke høy varme eller redskaper av stål |
|
|
Tåler høy temperatur, robust, lite vedlikehold |
Maten kan feste seg uten god teknikk og nok fett |
|
|
God varmebevaring, utvikler naturlig non-stickbelegg |
Tung, krever en del vedlikehold, bør ikke brukes med syrlig mat |
|
|
Tåler høy varme, utvikler naturlig non-stickbelegg |
Krever en del vedlikehold |
Stekepannetyper
Stekepanner kommer i mange ulike former, som alle har ulike fordeler. Den tradisjonelle stekepannen er en god allrounder som kan brukes til det meste. Den har lave, skrå vegger, som gjør det enkelt å komme til under maten, samtidig som formen lar fuktighet fordampe effektivt.
Traktørpanner og sautépanner har litt høyere og rettere vegger og kommer gjerne med lokk. Dette gjør de ideelle for gryter, sauser og andre retter som gjerne skal småkoke eller ettersteke etter bruning.
Grillpanner har rillet bunn, for å imitere ristene på en grill. De egner seg for mat som skal ha høy varme uten for mye kontakt med stekepannen, samtidig som overflødig fett vil renne bort. En grillpanne er derfor egnet for mange av de samme råvarene man ville ha puttet på en grill.
Wok har høy, rund form med skrå sider og er utviklet for rask steking på svært høy varme. Den karakteristiske fasongen gjør at maten kan skyves opp langs kantene mens ny mat stekes i bunnen. Wok er oftest assosiert med asiatiske retter, men kan også brukes til damping og fritering.
I tillegg finnes det mange andre spesialiserte former. Pannekakepanner har veldig lav kant, for å enkelt komme seg innunder for å vende maten. Sauteuse er en type stekepanne med høye buede kanter, og brukes ofte til risotto, sauser og grønnsaksretter som krever jevn varme og hyppig omrøring. Paellapanner har ofte to håndtak og lave kanter, og er utformet for jevn fordamping av væsker. Dette er kun noen av eksemplene på mer spesialiserte stekepanner.
Generelle tips
De fleste moderne stekepanner kan brukes på induksjon, men noen eldre stekepanner i tillegg til stekepanner i kobber og aluminium vil ikke fungere.
Bruk en stekepanne i samme størrelse som platetoppen for å få en god og jevn varmefordeling. 28 cm er det vanligste, men det finnes også større og mindre varianter.
Vask stekepannen for hånd. Selv om de fleste kan vaskes i oppvaskmaskin, vil det slite ut stekepannen raskere og gi deg dårligere resultater over tid.
La stekepannen avkjøle seg en liten stund før du vasker den. Da unngår du temperatursjokk som kan gjøre at stekepannen slår seg og blir skjev eller ujevn.
Hvilken stekepanne som passer best for deg, kommer i stor grad an på hva du skal lage. De har litt ulike fordeler og ulemper, og det kan være en god idé å ha mer enn en stekepanne, slik at du alltid har korrekt redskap for hånden.
